At tidligere oppførsel er den beste måten å forutse fremtidig oppførsel. Dette høres mer komplisert ut enn det er, for det er veldig enkelt. Prinsippet ligger dypt forankret i oss alle – deg også. Bevisst eller ubevisst dømmer du andre på hva de har gjort før. Det gjør at du ikke stoler på hunder som har bitt tidligere, eller lar en som har jukset i monopol være Banken. Prinsippet læres bort i Æsops fabel om «Gutten som ropte ulv» og er bakgrunnen for uttrykk som «en gang tyv – alltid tyv».
Innen rekruttering benytter man dette prinsippet når man ser på tidligere oppførsel for å forutse hvor bra en kandidat passer til en jobb. Metoden kalles situasjonsbestemt intervjuteknikk og går ut på å spørre om situasjoner som viser adferd. Isteden for å spørre «hvordan takler du stress», ber man kandidaten fortelle om en situasjon som var stressende. Ved å spørre om en reell situasjon lærer man mer om hvordan kandidater har håndtert stress tidligere.
Ikke alle rekrutterere benytter situasjonsbestemt intervjuteknikk, men bevisst eller ubevisst bruker alle «den gyldne rekrutteringsregelen». Hvis du søker opp stillingsannonser på finn.no vil du finne at den mest forekommende kvalifikasjonen man ser etter er «erfaring fra […]». Kravet om erfaring fremkommer oftere enn selvgående, analytisk, team-orientert eller andre vanlige kvalifikasjoner. Og for arbeidsgiver som skal ansette er det fullstendig logisk: har du klart oppgavene før er sjansen stor for at du klarer dem igjen!
Selv om dette prinsippet gir verdi i mange ansettelsesprosesser har det noen skyggesider. Denne måten å vurdere kandidater på gjør at man kan fanges i dragsuget av egen karriere.
Feilansettelser koster masse penger, så det er få som tar sjansen på å ansette personer som ikke kan bevise kompetanse. Det gjør det vanskelig å bytte jobb uten å ha erfaring å vise til. Enten man liker det eller ikke blir man fanget av valg man tidligere har gjort. Desto lenger man har fulgt en karrierevei, desto mer relevant blir du for samme type jobber. Skyggesiden er at det samtidig blir vanskeligere å få mulighet til å jobbe med noe annet.
Hva kan man da gjøre når man innser at man er klar for å skifte retning? Følgende tre tips er verdt å reflektere over hvis du ønsker å jobbe med noe annet enn det du gjør idag:
Tips 1: Det finnes flere muligheter enn du vet om.
Når du ser for deg hva du ønsker baserer det seg på kunnskapen du har om ulike jobber. Personer du har snakket med, jobbet med eller lest om. Det finnes åpenbart spennende jobber du ikke vet om. Det kan også hende at du vil du trives med jobber du i dag ikke tror er interessante. Gitt dette er det lurt å utvide horisonten over muligheter du vet om. Vær nysgjerrig på hva som faktisk har gitt deg energi i jobbene du har hatt, og utfordre deg selv til å utvide horisonten over «mulige jobber» du kunne tenke deg.
Tips 2: Du får ikke ny jobb uten å ha noe å vise til.
Du må kunne «bevise» at du har genuin motivasjon og et ønske om å utvikle deg i retningen du ønsker. Alt du gjør som beviser motivasjonen, og er med på å bygge erfaring, er bra. For å bygge ny erfaring kan du for eksempel ta på deg relevante ekstraoppgaver i nåværende jobb, eller gjøre frivillig arbeid som eksponerer deg for relevante situasjoner. Hvis du har mulighet, ta kurs og les deg opp på fagfeltet. Del relevante saker du finner aktivt på LinkedIn, Twitter og Facebook. Disse tingene vil være med på å bevise at du har genuin motivasjon, og faktisk har begynt å bevege deg i en ny retning karrieremessig.
Tips 3: Ting kommer ikke til å endre seg hvis du ikke gjør noe med situasjonen
Det er selvsagt best om du vet hva du vil jobbe med, men ikke alle vet dette. Mange som vil bytte jobb ønsker seg bort fra jobben de har, og ikke til en jobb de ønsker. Hvis man vil bort fra en jobb kan nesten alt annet virke attraktivt, og da er det lett å velge feil. Hvis du velger feil og må bytte på nytt etter kort tid, kan det få negative konsekvenser for både selvtillit, relasjoner og markedsverdi. Så selv om du ikke vet hvor du vil – gjør noe for å komme deg videre. Om det så er å snakke med mennesker, lese deg opp på jobber, eller ganske enkelt si opp jobben du har.